Det blåser vel så mye på bånn

Three down. Two to go. Og midt oppi hele eksamensperioden, skal jeg også søke om visum til Hong Kong, fikse gyldig forsikring, scanne ca tusen papirer, og faktisk huske å gjøre det.

Okey, så gikk ikke merkevarebygging min vei. Ga meg selv resten av ettermiddagen til å være lei meg, irritert på meg selv, forbanna på vedkommende som skrev eksamen, og legge all skyld for at det gikk så dårlig på eksterne omgivelser. Dagen etter var jeg ferdig med å være Frøken Furteleppe. Jeg syns fremdeles oppgaven var for omfattende med tanke på tiden, men fair enoguh. Jeg dreit meg ut, ville få med for mange detaljer om alt, og misforstod. Det er ikke verre enn å konte, jeg vet jeg kan så utrolig mye bedre. Merkevarebygging er virkelig noe jeg kunne tenke meg å jobbe med, og jeg nekter derfor å la det stå en C eller D i vitnemålet på MRK3564. Det ironiske er at økonomien derimot, den gikk forbausende bra. Og da mener jeg ikke at jeg har A´en i lomma, ikke B´en heller for den del. Men til at jeg rev meg i håret for få dager siden, gikk det bra.

 

«Greetings from HKUST!»
…stod det på mailen som dumpet ned i innboksen min midt i eksamenslesingen. Som om jeg skulle klare å konsentrere meg om ytelsesassosiasjoner da… Med den fulgte papirer til visumsøknad, forsikring, søknad om hybel, og alt mulig annet. HKUST har av en eller annen grunn egne regler på hva forsikringen din skal dekke (mulig det er vanlig?), og jeg fant fort ut at det ikke er spesielt lurt å forsøke å finne ut av dette 22:30 en dag du har vært 12 timer på skolen. Fikk vel ikke akkurat medaljen for Årets Kjæreste den kvelden. Jeg hadde allerede meldt meg inn i ANSA, og visste de hadde en god forsikring. I stedet for å tolke alle forsikringsvilkårene, sendte jeg heller en mail til ANSA og spurte om de hadde erfaring med HKUST. Få timer etterpå var forsikringen i orden, HKUST aksepterte vilkårene, og jeg var 2007 norske fjelldollar fattigere. Men gud så deilig å få det ut av verden!

Søknaden om visum til Hong Kong er noe du bare kan begynne med så snart du har fått papirene. Det tar litt tid å orientere seg hvor man skal skrive hva, når du plutselig sitter med 10 sider på både engelsk og kinesisk. Ikke nok med at du skal fylle ut alt dette, de skal også ha kopi av passet ditt, et ekstra passbilde, gyldig forsikringsbevis, og ikke minst «financial statement» på at noen går god for finansieringen din mens du er der. Ja, noe i den dur i hvert fall. Flaks for meg kunne verdens beste kompis signere på dagen, og printet ut de bankutskriftene som trengtes. For gudene må vite at jeg ikke har cash nok til å skrive under selv… Passbilde fikk jeg fikset på Trafikanten, der tok de til og med VISA. En stund siden sist jeg brukte slike automater kan man si…

 

Off she goes!
Utrolig nok klarte jeg å få sammen alle papirene før fristen, og fikk omsider sendt det som så ut som en liten bok til HKUST. Nå gjenstår det å finne flybilletter, stå på alle eksamener, spare enda mer penger (hurra for skattepenger!), og stålsette seg for den grusomme følelsen det er å reise vekk fra sambo, venner og familie. Jeg tror nesten jeg kommer til å savne jobben, til og med. Men heller hjemlengsel i 5 måneder, enn å angre resten av livet…

Jeg tror nesten I <3 HK allerede…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: