OsLoVE

Det er ni dager siden hele Norge ble snudd på hodet. Først i dag har det gått opp for meg.

22/07/11 - we will never forgetFoto: privat

 

Det var et sjokk å komme inn fra en liten gåtur ute på Meløya. Inn i en musestille stue, hvor alles øyne var rettet mot TV2s ekstra nyhetssending. Eksplosjon i Oslo. Terror. Få minutter senere kom også nyheten om skyting på Utøya, og fire ungdommer skutt og drept var et ufattelig høyt tall for meg. Lite visste jeg da hvor mye tallet skulle stige til neste morgen.

Én ting er å se blomsterhavet utenfor Domkirken på TV. Bilder av glasskår og politisperringer utenfor regjeringskvartalet. Ungdommer som desperat forsøker å svømme seg i trygghet.

Noe helt annet er å gå forbi alle blomstene på vei hjem fra byen, en uke etter. Et hav av lys som blafrer svakt i den varme sommernatten. Mennesker som klemmer hverandre og gråter. Håndskrevne kort med hilsner og medfølelse til ofrenes nærmeste.

Og ikke minst, det å traske mot sentrum etter endt treningsøkt. Samme vei som jeg stort sett alltid går hjemover, nedover Akersgata og over Einar Gerhardsens plass. Altså regjeringskvartalet. Gå forbi alle sperringene, bevoktet av Politiet. Både turister og byens innbyggere med kamera i den ene hånden, og roser i den andre. Å titte opp på høyblokken, uten glass i vinduene, uten arbeidende politikere. Alt ble plutselig litt for virkelig, og jeg var så ufattelig glad for at jeg ikke befant meg på samme sted ni dager tidligere.

 

Foto: privat

 

Jeg trodde jeg hadde skjønt det. At hodet hadde oppfattet tragedien. Men det var først når jeg så det med mine egne øyne og følte stemningen på stedet, at det virkelig sank inn. Jeg ble brått svimmel og kvalm, og måtte sette meg på stamcaféen hvor det var flere velkjente fjes å hilse på. Dobbel iskaffe og søndagens aviser. Har ikke tidligere lest nyheter, bare sett sendingene på TV. Nå ble hver eneste artikkel om terroraksjonen i VG lest, og ordene sank dypere enn tv-bildene.

Ufattelig. Ubeskrivelig. Byen min er ikke seg selv, og den trenger mer enn et Donald-plaster for å føle seg bra igjen. Den trenger kjærlighet, samhold og omsorg. Og jeg tror den trenger menneskene sine i gatene igjen.

 

22/07/11 – we will never forget
OsLoVE

2 thoughts on “OsLoVE

  1. Nina sier:

    Svar: Jeg bruker actions til Photoshop for å få det duse/rosa preget på bildene (vet ikke om det finnes i de gamle versjonene, jeg bruker CS3), og favoritten er denne: http://thingsyouremember.blogg.se/2011/july/pretty-action.html
    Hvordan man bruker actions er forklart her: http://thingsyouremember.blogg.se/2011/july/lagga-in-action.html

    Håper det hjelper!:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: