Destination: Malaysia

Malaysia. Ganske annerledes fra Hong Kong.

For det første prater de engelsk mye, mye bedre. Mye. For det andre har de mye, mye bedre mat. Ikke for det, vi havnet i noe av de mest lokale gatene første kvelden, hvor maten var noe for lokal for min smak. Uterestaurant, hvor du ikke ser hvordan maten blir tilberedt…? Sorry, ikke min kopp te. Eller karsk, siden jeg er trønder.

 

Kuala Lumpur
Første stopp: Kuala Lumpur. En by som kanskje ikke er verdens mest spennende, men som likevel har et par ting å tilby. Mengder med kø, for eksempel. Taxi er stort sett svinbillig sett med norske øyne, selv om de nekter å sette på takstameter og mest sannsynlig tar dobbel pris fordi du er turist. Vi hadde bare én hel dag i hovedstaden før vi skulle videre til Tioman, men den ble brukt særs bra. Men aller først: skal du til Kuala Lumpur anbefales hostellet The Explorers Guest House på det sterkeste. Joda, det er et enkelt hostell hvor rommene består av to senger, og that´s it. Dusj og do er på gangen, og deles med de åtte andre rommene i din etasje. Likevel, det er det reneste og stiligste hostellet jeg noen gang har sett… Hyggelig betjening, en god del Lonely Planet-bøker om diverse land i Asia som kan lånes, gratis internett og WiFi-sone, og toppen av kransekaka: vi fant Jo Nesbøs Panserhjerte i bokhyllen. På norsk. Midt i Chinatown i hovedstaden i Kuala Lumpur. Er ikke det fett, så vet ikke jeg.

Batu Caves stod høyt opp på min ønskeliste over ting å se i KL. Jeg vet ikke helt hvor entusiastiske de andre var for disse hulene, men jeg fikk i hvert fall med meg gjengen på buss nr. 11 fra Lebuh Pudu i Chinatown. Bussen går ca hvert 10. minutt, tar en halvtimes tid og koster 2,50RM (ca 5kr). Ikke spesielt lenge, og ikke spesielt dyrt. Det første som møtte oss, var… en gjeng indere som pekte og ville ta bilder sammen med oss. Hurra, vi ble raskt turistattraksjoner i KL. Deretter fikk vi øye på en gigantisk hindu-statue i gull, ved siden av de tohundreogsyttinoe trappetrinnene som tok oss opp til hulene. Et godt tips om du skal besøke Batu Caves: ikke ha noe løst i poser eller i hånden, og lukk veske eller sekk. Det er nemlig en sylfrekk ape-hær som prøver å stjele alt du har, og gir seg ikke med det første. Vi ble heldigvis bare en flaske Pepsi Max fattigere, mens andre ble rundstjålet for mat og drikke. De blir også gjerne mer og mer aggresive når folk mater de, så selv om det er søtt med en ape som nomnomnom´er bananen din, blir de desto verre å håndtere for folk etter deg.

 

Foto: privat – copyright

 

Jeg hadde også veldig lyst til å komme meg opp på Skybridge i Tvillingtårnene, men siden man da helst burde stå i billettkø kl 08 på morningen, besøkte vi KL Tower i stedet. Et utrolig kjipt tårn spør du meg, men det er kanskje bare skuffelsen over å ikke ha vært i Petronas Twin Towers som snakker. 70 spenn for å ta heisen 250 meter opp, gå rundt i det som kunne ligne på Tyholttårnet i Trondheim, få en 360 graders oversikt over KL, beskue Twin Towers fra en dårlig vinkel, og deretter ta heisen ned igjen. Ikke mye å skryte av spør du meg, men kult nok å ha vært der.

 

Var jo der jeg egentlig ville ha vært…
Foto: privat – copyright

 

Siste kvelden før retur til HK var vi også i Kuala Lumpur, hvor vi spiste middag på en tradisjonell malaysisk restaurant med live danseshow. Stoooor buffet med mye digg, noe rart, litt ubeskrivelig, og et par uspiselige ting. Til 140 spenn er ikke det noe å klage på!

 

Tioman Island
Okey, så hadde jeg nok en anelse høye forventninger til Tioman etter å ha bildegooglet stedet. «Hotellet» var nokså crap, med utrevne lamper og en lekk vask på badet. Bad og bad fru Blom, doen måtte nærmest trekkes opp for å få vann i sisternen, og dusjhodet hang slapt ned langs veggen. Hmm, herlig… Jeg er ikke så innmari fin på det, men når gulvet konstant er fylt med vann og du må trekke opp et par ganger før doen virker, da er ikke jeg superhappy og rynker heller litt på nesa. Men vi overlevde alle mann; ingen som ble matforgiftet, og vi styrtet verken på vei til eller fra! Propellfly er ikke favoritten, og jeg var sikker på vi skulle falle ned opptil flere ganger. Phui.

 

Skeptisk…

Flyplassen på Tioman; så mer ut som en stor bungalow… Bagasjebånd? Neinei, alle baggene kom på en tralle rett ut fra flyet. Chillaxing!

 

Salang
Foto: privat – copyright

 

Likevel. Salang, som var stranden/stedet vi befant oss på, var fint for avslapping og soling. Lite å gjøre annet enn å spille kort og drikke pils på kveldene, men maten var bra og de fleste folkene hyggelige. Tror ikke jeg ville anbefalt en tur til Salang/Tioman til andre, og jeg kommer nok ikke til å dra tilbake selv. Snorketuren til Coral Island var det beste på hele turen, selv om det ble litt vel mye vann etter hvert for meg og semi-vannskrekken min. Gikk overraskende greit med flytevest på. *blunk*

 

Salang ser definitivt bedre ut på kveldstid, og med et par glass vin innabords.
Foto: privat – copyright

 

 

That´s it?
Jepp, that´s it. Fem dager i Malaysia går fort, særlig når man ikke har lest seg opp på forhånd. Deilig med en miniferie før skolen egentlig har startet for fullt, men jeg syns det er fantastisk deilig å være tilbake i HK også. Rommet mitt føles (nesten) som «hjem» nå, selv om jeg nok aldri vil bli vant til dusj og do på gangen, bo sammen med en jente jeg overhodet ikke kjenner eller har noe til felles med, og må delta på ukentlige (!!!) «sharing sessions» for de som bor i etasjen min. Yadda, her har jeg bodd alene i 10 år, og plutselig skal jeg lære å bli selvstendig og sosial? *rister frustrert og oppgitt på hodet*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: