It´s gonna be a bumpy ride…

Dag 1 i Siem Reap, Kambodsja. Et land som fremdeles sliter etter borgerkrigen, og hvor det finnes altfor mange udetonerte landminer fortsatt.

Hvorfor i alle dager drar man hit? Man blir trist bare av tanken på de blodige oppgjørene landet har vært igjennom. Men kanskje det er nettopp på grunn av lange tider med borgerkrig og faenskap at Khmerene er noen av de hyggeligste menneskene jeg har truffet. Det er smil og vink hvor enn man befinner seg, og alltid et hello og thank you miss. Visstnok bredere smil her enn i Thailand, og mye mindre turistifisert.

Earthwalkers Guesthouse, hvor jeg bor mens jeg er i Siem Reap.
Foto: privat – copyright

 
Kompong Phluk -landsbyen på vannet
På 6-7 meter høye påler, står husene på rekke og rad. Midt ute i vannet. Det fins både restauranter, caféer, politihus og skoler i landsbyen, og består av omtrent 100 hus. Det er i alle fall det jeg tror båtmannen min sa, men han var ikke veldig stødig i engelsk. Han var ikke kjempeopptatt av å være guide heller (hvilket han jo ikke var, så skal ikke klage), men han var derimot desto mer opptatt av meg. Hva jeg het, hvor jeg kom fra (noe som medførte et stort smil men et tomt blikk. Tviler på de lærer stort om Norge på skolen her.), hvor gammel jeg var (etterfulgt av frasen «oh, you´re so young!»), og om faren min skulle komme hit. Fra Norge. For å passe på meg, ta vare på meg og beskytte meg. Han så litt forbauset ut da jeg svarte at han nok med all sannsynlighet ikke ville komme til Kambodsja fordi jeg skulle befinne meg her  i 3 dager, og begynte å spørre om moren min i stedet. Om hun var gammel eller syk, om hun jobbet, og om jeg var glad i henne. Det er tydelig at familieverdiene er sterke her til lands.

Inne i landsbyen ble ungene helt ville da de så ett stykk kritthvit Heidi i en liten båt, og klappet i hendene og fjollet seg til for å få oppmerksomhet. Det tok helt av da de skjønte jeg hadde kamera, og herjet rundt til jeg tok bilder av dem. Andre var litt mer sjenerte og nøyde seg med å glo mistroisk, men dro så vidt på smilebåndet da jeg vinket og ropte hei til de.

 

Fjolle-kidsa
Foto: privat – copyright

 

Etter en rundtur i byen stoppet vi på en liten café, og jeg innså at jeg tidligere hadde sagt ja til en båttur inne i skogen. Det er nemlig en oversvømt skog i nærheten av landsbyen, og den er akkurat så spennende som dét. En oversvømt skog. Jeg fikk i hvert fall med meg en hel haug edderkopper, og dusjet sikkert av meg ett kilo spindelvev og blader i stad. Ikke veldig spennende med andre ord, men Lari (den nye båtdamen) var søt og ga meg komplimenter for alt hun kunne komme på (noe jeg regner med de gjør til alle kritthvitinger som tar turen innom dem), og turen var veldig avslappende. Hun spurte i likhet med den andre båtmannen hva jeg het, hvor jeg kom fra, og hvor gammel jeg var. Etterfulgt av «oooh, you´re so young!» Hun kunne ikke helt tro jeg var 26, siden jeg hadde så langt hår. Jeg skjønte ikke helt den, men innser jo mer og mer hvorfor jeg blir spurt om leg på Polet hjemme hver bidige gang. 26 er jo «soooo young!» her til lands.

 

Lari tok meg med på en litt for avslappende tur til skogen.
Foto: privat – copyright

 

Litt facts og snacks om stedet: Kompong Phluk ligger ca dritlangt utenfor Siem Reap City, og var hovedgrunnen til at jeg dro dit og ikke en av de andre flytende landsbyene. Jeg dro fra Earthwalkers Guesthouse 08:45 med tuk-tuk og var fremme ca 09:30. Derfra var det en halvtimes tid med båt, men det varierer med årstidene. Nå er det regntid her, og ergo er landsbyen lengre unna. Tuk-tuk´en fikset hostellet for meg og kostet US$35. Den lille båten som tok meg på skogstur kostet US$5, og er vel ikke noe jeg vil anbefale så veldig. Avslappende joda, men kjeeeeeedelig. Fra hovedveien humper man avgårde på noe som kan minne om en skogsvei innover til båtene, og det er bare å holde seg fast. Kids, kuer og masse motos (mopeder) er overalt, og trafikkreglene følger prinsippet «tut-og-kjør». Siden både tuk-tukene og mopedene ikke har no superspeed, føles det generelt veldig trygt. Det er noe raskere enn å gå selv, men like trygt skulle jeg tro. Menneskene er nysgjerrige og vennlige, og overalt blir man spurt hva man heter, hvor man er fra og hvor gammel man er. Lurer på om det er de frasene de kan på engelsk?

 

Fersk kokosnøtt rett fra treet har jeg aldri drukket før, men fytti så digg det var! Eieren av stedet jeg lunchet på kunne fortelle meg at det er de ferske som er best å drikke, mens de gamle er best til matlaging. Så lo hun høyt da jeg fortalte at det ikke finnes kokosnøtter på trær i Norge. Hun lo også høyt da hun fortalte om «ladyboys» i Thailand og nå også Siem Reap og Phnom Penh, men det er en helt annen historie.
Foto: privat – copyright

 

 
Silk Farm
I stikk motsatt retning av Kompong Phluk ligger en silkegård, hvor det er mulig å følge prosessen fra bebis-silkemark til ferdige silkeprodukter. Jeg hadde nada peiling på hvordan silke blir laget før jeg kom, og er ingen ekspert nå heller. Men jeg vet en god del mer, og skjønner i større grad hvorfor silke er så dyrt. Har aldri tenkt over at det fins både råsilke og «fine silk» før, men det gjør det altså. Råsilke er mykere, men ikke like slitesterkt og glatt som fin-silke (kaller det bare det jeg, aner ikke hva det norske ordet er). Ergo er det også billigere, og har lavere kvalitet.

 

Silkelarver som bebier

Foto: privat – copyright

Visste du forresten at ananas ikke vokser på trær? Det gjorde ikke jeg. De vokser faktisk på bakken. Ikke visste jeg at det er mark (eller larver er kanskje et bedre ord) som spinner silke heller. Greia er, kort gjenfortalt fra en blid guide med sterk aksent, at larvene vokser og koser seg i maks 15 dager etter de blir -ehm- født? Etter 15 dager begynner de å utvikle en puppe (herregud, jeg husker virkelig ikke disse ordene fra o-fagstimene på skolen, men er det ikke det det heter da? En sånn som sommerfugler vokser inni?), som de etterhvert begynner å spinne det som skal bli silke rundt. Ser mer ut som en kjempebønne med et tynt lag lo over seg, men meg om det. Jeg mener å huske at guiden sa de maks kan spinne i 20-25 dager, og de spinner to lag. Det ytterste laget er det som er råsilke, og ligger som dun utenpå puppen (utrolig gøy dersom det ikke er riktig ord, by the way…). Skreller man av det laget, ligger det et mye hardere lag innenfor som da er -du gjettet det! Fin-silken. For å få tak i silken må larvene tørkes i hjel, eller «we then kill them» som guiden så pent forklarte det. De legges ute i solen for å tørke i varmen, og bare 20% får leve videre som sommerfugler. De trengs selvfølgelig for å holde gården med nye larver, så alt utnyttes.

 

Det tar fire dager å lage et silkeskjerf med mønster, og én dag dersom det er helt vanlig. Tar tid, med andre ord.
Foto: privat – copyright

 

Men samma hvordan prosessen er vel, silke er silke! (Det er jo ikke det, og det var nokså interessant å se og høre om alle trinnene, men det driter vel du i.) Uansett, de hadde selvfølgelig en butikk hvor de solgte silkeprodukter, som seg hør og bør var pent priset. Det er for så vidt helt greit da dette er 100% ekte silke. Det får du ikke på Night market til US$4.

 
Hva nå?
Har ikke peiling. Akkurat nå er jeg ekstremt sliten etter en lang dag på diverse flyplasser i går, og jeg ankom hostellet klokken halv ett i natt. I tillegg skal jeg og min nye venn tuk-tuk-mannen få med oss soloppgangen i Angkor Wat i morgen tidlig, AKA vi drar herfra klokken 5am sharp. Hurra… Begynner å lure på disse «gode» idéene mine noen ganger. Men som Lonely Planet sier: det er en grunn til at det er folksomt der ved soloppgang og -nedgang.

Mest sannsynlig blir det enten en rolig kveld med middag og apsara-danseshow ute, eller en tur til Night market. Som jo så klart er et sammensurium av souvenirer du må prute på deg løsunger for å få en okey pris på. Men herr Canon er keen, og det er jeg også! Det er det som er så deilig med å reise alene; du trenger kun ta hensyn til deg selv og dine ønsker. Blir vel å google og lese litt mer om Siem Reap, før jeg finner på no sprell.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: