Be stupid!

Midterms schmidterms. FU.

Jeg er kanskje ikke akkurat kjent for å gi blaffen i lesing, gruppearbeid og forberedelse til eksamen. Er vel heller på randen av nervesammenbrudd i timene før jeg mot min vilje plasserer kroppen i tennishallene på Hasle. På førsteåret drømte jeg om finans-formler, bråvåknet og sa et par formler høyt for meg selv før jeg kunne sovne igjen. På andreåret leste jeg en av pensumbøkene tre (!!!) ganger (hvem i alle dager gjør det!?), fordi jeg var livredd for å ikke huske noe. I går var det like før jeg kjeftet bygningsarbeiderne på biblioteket huden full, fordi de bråkte så jeg ikke kunne konse om «The mind and the heart of the negotiator».

 

Kanskje på tide å stoppe opp før jeg blir skada.

 

På et universitet hvor karakteren din baseres på oppmøte, deltakelse, gruppearbeid og presentasjon (hvor gruppene er på minst 6 personer), diverse in class quiz for å sjekke at du har lest det du skal til forelesning, i tillegg til midterms og final exam -der er det lett å jobbe seg i hjel for å få til alt. Jeg kunne like gjerne innsett først som sist at det er umulig å få til alt. Det er bare å drite i å være superwoman. Funker ikke.

 

Er jeg ikke på utveksling for å ha det litt gøy også? Bli kjent med nye mennesker, se nye land, oppleve nye kulturer? Hadde visst glemt det jeg, midt oppi alle midterm´ene. Alle midterms og final exams er multiple choice + short answer essay(s), og det er overhode ikke rom for å faktisk skrive noe du har lært. Ikke som jeg føler det, i alle fall. Har du ikke lest og pugget detaljene, må du bare gjette. Og når du får et spørsmål fra en forelesning som baserte seg på en kinesisk film, med kantonesisk tale og undertekster på mandarin, da er det ikke spesielt enkelt for et blåøyd blekansikt fra lille Norge å svare riktig.

 

 

 

Nei, jeg liker ikke multiple choice. Der har jeg ikke mulighet til å uttrykke meg på min måte, med mine ord og med mine idéer. Det er definisjoner og detaljer som er «viktig» der, og jeg har aldri vært den som pugger dato og årstall. Det har så liten betydning i en praktisk kontekst. Like liten betydning som jeg føler alle disse ulike testene har for hva jeg lærer og hva jeg kommer til å få bruk for senere. Hjerne og fornuft er ikke helt enige da; hjernen er innstilt på å tvinge seg selv til å gli inn i systemet her og pugge ubetydelige detaljer, mens fornuften sukker oppgitt og snakker til hørselshemmede ører om at ingen kommer til å bry seg om jeg får C på disse meningsløse midterm´ene. De utgjør uansett rundt 20-30% av karakteren, noe som er lite i forhold til at gruppearbeid teller 25%…

Jeg har ingen problemer med å forstå systemet med deltakelse i diskusjoner, samt gruppearbeid. Det er klart man lærer mer av å være med i diskusjonen, og å jobbe med en reell case i grupper. Problemet oppstår når forelesningene er meningsløse, og alt du lærer kommer fra at du har lest og jobbet med stoffet på egenhånd. Når det er 6-9 personer på gruppen, og det er enkelt å være freerider. Når du automatisk stryker dersom du går glipp av tre forelesninger. Når foreleserens foiler avviker fra boken i stor grad, og strukturen på hele forelesningen er fraværende. Da har jeg problemer med å forstå konseptet. Eller er det sånn at man ikke skal lære noe når man er på utveksling? Bare feste, reise rundt og ha det moro? Det er fett det, men da kunne jeg tenke meg å få den infoen før jeg satte meg på flyet med forhåpninger om også å lære noe. Det er kanskje derfor de har multiple choice, fordi de antar at vi ikke lærer noe uansett?

 

Ikke misforstå meg. Jeg har det helt konge her! Klager absolutt ikke på 30 grader og knallsol når det nærmer seg november. Folkene er hyggelige, jeg har vært i et par land jeg knapt visste hvor lå, og Hong Kong er generelt F.E.T.T. Jeg digger å kunne kjøpe vin i matbutikken til 35 norske klokken 20 på en lørdag, og det er fantastisk når utsikten fra biblioteket inkluderer strender og seilbåter. Ta den, Nydalen! For ikke å snakke om hvor interessant det er å bli kjent med noen av de lokale, når du bare finner noen som ikke er sjenerte og liker å prate engelsk. De vokser visst ikke på trær her, men de fins. Verdens søteste Tiffany for eksempel, som hadde sett meg kjøpe iskaffe og flere ganger ville gå bort å prate med meg fordi jeg virket så verdensvant, men ikke turte nettopp fordi jeg virket så verdensvant (og ja, jeg ble både smigret og flau da hun endelig kom bort). Eller den über-fancy jenta fra HRM-klassen min, som jeg skravler med hele tiden men ikke engang vet navnet på, som syns Norge er aaaaawesome, og som selv gir litt f i studiene fordi hun plutselig fikk jobbe med markedsføringen av en stor matfestival her. Og fikk tilbud om å være programleder for noe motegreier, fordi hun så ut som en modell. Så spennende lokale studenter fins så absolutt, de er bare litt vanskelige å få øye på i den store menneskemengden.

Det er heller ikke helt feil at min italienske roomie sier jeg er veldig velkommen til Italia når vi begge er ferdige med å studere. Tror jeg kommer til å ta henne på ordet en gang.

Så jeg har det i bunn og grunn veldig bra her. Det blir for dumt å si noe annet! Jeg må bare innse at utdanningssystemet her ikke er som forventet, og at dét faktisk ikke gjør noen verdens ting. Kommer en fremtidig arbeidsgiver til å unngå å ansette meg fordi jeg ikke har A i faget Hong Kong Society? Eller fordi jeg ikke husket hva BFOQ dreide seg om på midterm i Human Resource Management? Ikke? Nettopp. In your face, hjernen! Tror det er smartere å høre litt mer på fornuften fremover, så slipper jeg kanskje å sovne fullt påkledd kl 20 fordi jeg er utslitt. Bra plan!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: