BittelilleLørdag

Det er verken mittwok eller lilleLørdag i dag, men nært nok. Tirsdag -det nye onsdag!

 

Ja, eller noe i den dur. Hvorfor? Fordi jeg satt i hele går ettermiddag og kveld med skole (etter Ocean Park, obviously…), dagen i dag har gått med til skole, forelesninger, og om en liten time: gruppearbeid. Og selvfølgelig skole etter det igjen, sånn ved 21-tiden kan jeg tenke meg. I morgen, på selveste lilleLørdag, er det nemlig duket for party. Da blir’e fest! Skolefest, AKA exam #2 i Communication (ved en feiltakelse har vi fått denne utlevert på LMES allerede nå, så blir nok sittende med den i kveld også; spørsmålene krever mer enn bare å slå opp i den ikke-eksisterende boken vår, også kalt Google.), quiz #3 i negotiation, og presentasjon i Hong Kong Society, om dette domestic helper-prosjektet vårt. Og ja, vi skal også ha et gruppemøte i HRM om presentasjonen vår førstkommende fredag. Skammer meg litt over å si at jeg er fryktelig glad jeg befinner meg på Boracay på fredag…

For all del; jeg liker å ha mye å gjøre. Det skal helst skje noe hele tiden. Men det kan bli for mye, til og med for meg. Lage presentasjon + skrive rapport, ha gruppemøte (som egentlig blir det aller siste, og vi må derfor bli ferdig med det meste i kveld…), lese hele Marshall McLuhans 160-sider lange «The medium is the massage» (long story short: det er en del av exam #2, communication), og lese til quiz på én kveld? Forresten, stryk det der med å lese til quiz, jeg husket akkurat at midt oppi alt stresset har jeg glemt å hente heftet vi skal lese på. Ergo blir det pick and choose på quizen i morgen. Jaja, da frigjør jeg i det minste tid til alt det andre jeg må ferdiggjøre. Aldri så gæli at d’  itj e’  godt ferr nå!

Tross alt det der, så er det jo som sagt bittelilleLørdag. Det er 32 nellikspiker til jeg boarder Air New Zealand’s flight NZ0039 fra HKG til LHR. Eller fra Hong Kong til London Heathrow, for å si det forståelig. Det er fremdeles rundt 25 grader ute, og fullt mulig å trippe rundt i småsko og kjole. Og søken heller, jeg ser ingenting feil i å ta seg et par glass vin for å kose seg litt når du drukner i studier. Jeg trodde ikke jeg var den late typen som utsatte alt i siste liten, men det er jeg tydeligvis. I hvert fall i forhold til de fleste lokale her, som pløyer seg igjennom hele pensum i løpet av de to første ukene av semesteret. Om jeg leser mye hjemme, leser jeg tremendously mye her!

 

…for i Bakvendtland der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: