It’s Friday, I’m in love!

Ferie!

Det er alt jeg kan si. En etterlengtet liten miniferie. I går gjorde jeg ferdig 2,5 sider om McDonald’s og deres rekrutteringsprosess, en 5 siders rapport om Domestic helper-prosjektet, og powerpoint-sliden min i strategi. Det høres kanskje ikke mye ut, men det holder det altså.

Så nå er det Boracay neste! Det er ikke fullstendig feil å være fremme i bungalowen i 17tiden i ettermiddag. Det skal slappes av, for å si det sånn… Satser på at jeg verken får malaria eller rabies, blir ranet eller kidnappet (visstnok er det oftest kinesiske/asiatiske kvinner de kidnapper, fordi de ikke gjør motstand og betaler med en gang. Skal vise de så mye motstand at de innser at slaget er tapt jeg…), eller at jeg drikker for mye alkohol. Som en av reiseguidene jeg skummet igjennom anså som den største «faren». Godt jeg ikke er en 16åring på tur i Ayia Napa for første gang.

Flightnummerne er 5J111 og 5J903 til Boracay, og hjem igjen 5J902 og 5J118, så styrter noen av de -that’s me. Alle filippinske flyselskap er nemlig bannet av EU på grunn av sikkerhetsmessige årsaker, selv om de vurderer å oppheve det for mitt flyselskap (Cebu Pacific Air). Sånt gjør jo meg kjempeglad og ikke urolig i det hele tatt… Etter propellfly og superkorte landingsbaner lurer jeg nesten på om jeg har fått litt flyskrekk. Så da er det bare å ta frem tanken om at pilotene ikke har lyst til å dø de heller, så de gjør nok sitt beste for å holde flyet der det skal være.

 

 

White Beach, nærmeste stranden til bungalowen vår. Ikke feil!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: