Eat Pray Love

En dobbel iskaffe på café med en avis på bordet er lykke.

Det er også kos, ferie og… skjønnhetshysteri? En av forsidesakene handlet nemlig om mange jenters forvridde kroppsbilde, jag etter å være penere, tynnere, bedre, og tre jenter mot strømmen. Guri, Mai-Linn og Benedicte viser i bloggprosjektet fashiontweeks.com at normale jenter også kan se ut som supermodeller, selv om hoftebeina ikke stikker ut eller man kan ta rundt lårene med bare én hånd. Og jammen ser de utrolig bra ut! Heia dere!

 

// Fra fashiontweeks.com

 

 

Det er altfor mange jenter (og gutter) som er fullstendig opphengt i kropp, vekt, muskler, fett, kosthold, og you name it. Selv er jeg «avhengig» av å røre på meg, gjerne i form av tung styrketrening, bootcamp eller langrenn på vinteren, og jeg må naturlig nok spise for å ha energi til alle disse tingene. Jeg digger følelsen av å være sterk (følelse og virkelighet er ikke alltid det samme, dog… *smil*), og jeg elsker å spise god mat -selv om det ikke alltid har vært slik. Det er derfor innmari trist å se at noen har kommet inn på denne bloggen fordi de har søkt på «pro ana», gjerne i sammenheng med «Fotballfrue«. Hvilket forhold Fotballfruen har til mat og trening vet bare hun selv, og jeg er temmelig sikker på at jeg aldri har skrevet noe som kan tolkes i retning pro ana -det ville vært stikk i strid med alt jeg står for. Jeg står derimot for at trening er bra for alle såfremt det utføres forsvarlig, både når det gjelder kosthold, matinntak og generell teknikk. For min del har trening vært terapi og medisin mot både det ene og det andre opp igjennom årene. Thaiboksing for å få ut aggresjon og frustrasjon for eksempel, eller zumba for å få ristet løs noen endorfiner.

 

Det er til og med fitnessutøvere som er lei alt fokuset på mat og kropp og alt det fører med seg, blant andre Kristine Solhaug som har skrevet et eget blogginnlegg om det. Fantastisk ærlig! Av andre fitnessbloggere skriver Kristine M aldri hvor mye hun selv veier eller hvor tungt hun løfter, slik at leserne ikke skal kunne sammenligne seg med henne. Kristine W har mer fokus på god, næringsrik mat enn at det skal være kalorifattig/fettfattig/osv, og Isabella Hanne har mange tanker rundt spiseforstyrrelser, kropp, mat og følelser. Interessant, men ofte også trist lesning -og fy søren så viktig å få frem i lyset! Mange forteller aldri noen at de sliter, mens virkelighetsoppfatningen av en selv blir mer og mer forvrengt. Hvorfor har det å være tynn(ere) blitt så viktig for så mange? Det skremmer livet av meg, mye verre enn The Ring og Drag me to hell.

 

Eat, Pray, Love. Og vær fornøyd med deg selv, selv om det er enklere sagt enn gjort.

Merket med , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: