Destination: Rondane

Siste ferieuke ble greit fylt opp; bryllup, Rondane Nasjonalpark, bryllup. Phui!

 

// Rondvassbu / Foto: privat – copyright

 

To helger på rad med bryllup er nå én ting, at de er i henholdsvis Trondheim og Harstad gjør det ikke noe mindre slitsomt og stressende. Men for noen bryllup! Ah, elsker det -de vakre brudene, de stramme brudgommene, de gode vennene, den deilige maten… De heidundrenes festene… What’s not to like?

Innimellom disse festene og stivpyntede kjolene fikk vi fire nydelige dager i Rondane. Etter å ha blitt bitt av fjellbasillen på Hardangervidda i fjor sommer, gledet jeg meg enormt til å oppleve Rondane. Dessuten trodde naive meg at det sikkert ikke var supermange mennesker i fjellet nå som det var blitt august, fellesferien er vel over da? Så feil kan man altså ta. Korteste og raskeste vei til Rondane fant vi ut var Rondvassbu (hadde tross alt bare fire dager, og måtte gjøre mest mulig ut av det). Parkerte bilen på Spranget til 30 spenn per døgn, og trasket den 6km korte veien inn til hytten. Allerede da vi parkerte skjønte vi at det ville være en del mennesker på Rondvassbu, men vi hadde allerede sjekket på nett at alle som kom fikk et sted å sove der. Eget rom derimot, det fikk vi ikke. Det var reservert eller fullt overalt -unntatt på sovesalene. Hyttetur i sin rette forstand! Jeg sover uansett som en stein etter å ha fått min dose deilig fjelluft, men har full forståelse at fem-seks snorkemenn på sovesalen kan gjøre hvem som helst gale…

De første dagene ble det bare småturer i området rundt Rondvassbu, blant annet Innmannsdalen. Fantastisk natur, godt merkede stier og generell lett terreng. For en natur! Fjellene rundt dalen avr bokstavelig talt bare stein -BARE stein, og som en femåring lar jeg meg fascinere hvordan det har blitt sånn. Det merkes at man er på den «gærne» siden av 20-årene når man finner så stor inspirasjon og fascinasjon i fjell, natur og T-merkede varder… And I love it!

 

// Endelig på toppen! / Foto: privat – copyright

 

Etter to dager med lett terreng og korte turer på et par timer, var det på tide å kjenne etter hvordan det sto til med kondisen. I Rondane er det hele ni topper som ruver 2000 meter over havnivå, så det er absolutt nok å finne på om man vil utfordre seg selv! Vi skulle dra hjem dagen etter og valgte selvfølgelig derfor den høyeste toppen av dem alle, Rondeslottet på 2178 moh. AKA min aller første freakin’ topptur. Mulig topptur ikke er spesielt big deal for mange, men herregud så fornøyd jeg var da jeg tråkket opp de siste meterne til toppen! Også her var det stein så langt øyet kunne se; selve stien var stein, den lille dalen vi gikk gjennom før selve oppstigningen startet var stein, og hele veien til toppen var stein, stein, stein. Klatremus-egenskapene måtte tas frem, særlig siden den nydelige solen etter hvert ble byttet ut med skodde, sludd og snø. Ikke spesielt trivelig kan man si, og fersking som jeg er, var jeg rimelig bekymra for om vi fant T-ene på vei ned. Bare to-tre timer senere var vi nede ved Rondvassbu igjen. Turen er estimert til 6-8 timer, og vi brukte vel rett i underkant av seks timer. Fan-freaking-tastic, og jeg vil definitivt gjøre det igjen!

Så, what’s next?

Merket med , , , , , ,

One thought on “Destination: Rondane

  1. […] Traske på topptur, for eksempel. Aldri gjort, aldri tenkt på en gang, før jeg plutselig sto på stien i fjellsko og pannebånd og lurte på hvor høyt 2000 meter egentlig var. Ikke så veldig høyt vel? Nuvel. Høyt nok var det, ikke til å stikke under en stol det. Men det gikk jo fint det og! […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: