Yes, det er sommer, og ingenting er pes

Eplemonsteret frøs på dag 4 av ferien. Godt jobba det, ettersom Ferien i år endte opp i det store landet Syden. Og der fryser man ikke, med mindre man har glemt hvor kjølig air condition faktisk kan være om natten. Men Eplemonsteret presterte altså den bragden særs godt, syns jeg. Frøs i et helt døgn før jeg husket hvordan man skulle kaldstarte slike Eplemonstre. Cold restart, bokstavelig talt.

Velstanden i Sydenlandet varte i nokså nøyaktig sekshundre minutter. Eller ti timer, om du er like dårlig i matte som meg, men ikke gidder ta frem kalkulatoren. Eplemonsteret frøs ikke lenger, nå var det lei av å bli tafset på i alle tenkelige ledige stunder. Seksuell trakassering, fnøs det fornærmet, før det snurt gjorde wi-fi utilgjengelig. Og som for å understreke at det mente alvor, frøs det i løpet av påfølgende natt også. Air condition stod på bedagelige 20 grader.

Vi gjorde en deal, Eplemonsteret og jeg. Datapakker for Sydenlandet til en liten formue var det jeg fikk forhandlet meg til. Da gikk det som det måtte gå; det ble lite tafsing på Eplemonsteret. Jeg småsnurt, Eplemonsteret (og reisefølget) særs fornøyd.

Innen dag 8 var omme, hadde de verste abstinensene gitt seg. På dag 9 ble Eplemonsteret stort sett brukt til fotografering. For Kanonkompis hadde jeg glemt igjen hjemme. Fordi jeg måtte snappe Feriefølelsen. Eplemonsteret 1 – 0 Meg.

Med snuta vel hjemme igjen, fant jeg meg selv foran det litt større Eplemonsteret. La oss kalle det Det andre monsteret, for enkelhetens skyld. Det andre monsteret er eldre, klokere og relativt mye hyggeligere enn Eplemonsteret, og lar seg ikke fornærme av knatring og tafsing. Det lot meg også koble meg til wi-fi på under tre sekunder. Litt tålmodig må man da være, mener Det andre monsteret. Og det får være greit, mener jeg.

Å bli uvenner med Eplemonsteret på Ferie gjør noe med deg. Du glemmer passord, koder, nettadresser.

Du leser aviser. På papir.
Du chatter. Uten smileys. Det heter forresten å prate sammen. (Jeg googlet det.)
Du klarer to ekstra sett med chins, fordi du konsentrerer deg om teknikken. Ikke å finne riktig musikk på Spotify.

Og du blir skremt fordi du innser at de tullingene overfor deg på banen, de som sitter med hvert sitt Eplemonster og ikke prater sammen, selv om de er bestekompiser… Du innser at det også er deg.

Sommer’n er best analog. Og samtaler er best uten smileys.

 

Merket med , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: